Marlen i Sør-Amerika

Det var visst ikke like lett å holde bloggen oppdatert som det jeg tenkte det skulle bli. Den siste måneden har vært helt crazy med full timeplan og nye inntrykk og opplevelser hver eneste dag. Internett har det også vært dårlig med, spesielt i Bolivia, noe som ikke akkurat har hjulpet på hyppigheten av blogginnleggene. Lover å ta en liten oppdatering fra den siste måneden av 2010, men først vil jeg bare få ønske alle sammen et skikkelig godt nyttår! Håper det nye året har startet like bra for dere som for meg.

For meg startet det nye året med en fenomenal tur oppi de peruvianske fjellene, nærmere bestemt har jeg gått ”el camino inka”, eller Inka Trail om du vil. Å gå Inka Trail har lenge vært en av hovedgrunnene til at jeg ville tilbake til Sør-Amerika og rundt 450 år etter inkasivilisasjonens fall skulle også jeg få muligheten til å gå den 45 kilometer lange veien som fører til Machu Picchu.

Den første dagen gikk vi i ca. fem timer i ganske enkelt terreng og kom fram til campen ca. klokken ett. Resten av dagen gikk til å slappe av i forkant av dag nummer to som visstnok hadde rykte på seg å være den tøffeste dagen. Og hard var den, spesielt siden jeg klarte å bli syk over natta og kvalm og svimmel måtte jeg stå grytidlig opp for å starte klatringen opp mot 4200 meters høyde.Et stykke klarte jeg bare å gå et par trappetrinn før jeg måtte sette meg ned. En av de hardeste dagene jeg har hatt i hele mitt liv, og jeg hadde mest lyst til å finne meg et telt og ligge der hele dagen. IKKE GØY I DET HELE TATT.

Men litt utpå dagen og et par kjerringråd rikere følte jeg meg etter hver bedre og klarte å karre meg til toppen av The Dead Woman’s Pass på 4200 meters høyde.

Etter en helt for jævlig andredag følte jeg meg mye bedre neste dag og klarte å nyte turen de siste dagene.
Fra den siste campen og til endestasjonen, Machu Picchu tok det bare et par timer, og ca. klokka halv sju om morgenen sto vi klar ved The Sun Gate for å se solen stå opp over Machu Picchu, noe som var et fantastisk syn. Da vi endelig kom oss ned til ruinene var det ganske tåkete og vi kunne ikke se så veldig mye. Heldigvis klårnet det opp etter en times tid og vi fikk tatt bilder og trasket litt rundt.

Alt i alt en fantastisk opplevelse.

Har litt problemer med å laste opp bilder, så de får komme senere.

Valparaiso er en liten by et par timers kjøretur vest for Santiago, men har allikevel en helt annen atmosfære enn hovedstaden. Byen framstår som ganske kaotisk og er nesten helt uten byplanlegging med gater som slanger seg oppover bakketoppen og hus som ligger hulter til bulter. Byen har hus i alle slags farger og det er gatemalerier rundt hvert hjørne, noe som får byen til å virke ekstra livlig.

Hostellet jeg bodde på i to netter var kjempekoselig og er drevet av en familie med Porteños (lokale) som også bor på hostellet, noe som betydde kaos, og to småunger som fløy hit og dit. Men de var søte da.

De to dagene jeg hadde i Valparaiso ble brukt til å traske rundt i de labyrintaktige gatene og et kort besøk til Viña del Mar, en mer turistifisert strandby som ligger 15 minutter unna Valparaiso. Så nå sitter jeg her, litt mindre bleik, men en anelse mer solbrent.

Masse koselige folk på hostellet i Valparaiso også. Her er James fra Scotland og Isabel fra Nederland.

Den populære retten Chorrillanas. Må være verdens mest usunne rett! Men godt var det.

I Valparaiso finner man også et av poeten Pablo Nerudas tre hus, som har blitt gjort om til et museum med finurlige og surrealistiske gjenstander som Neruda hadde samlet i løpet av livet sitt. Jeg hadde ikke så stor kjennskap til Neruda fra før annet enn å ha lest et par av diktene hans, men ble ganske fasinert av huset og omgivelsene at jeg kjøpte en antologi med hans mest kjente verker både på originalspråket og på engelsk. Så da ble det til at jeg satt i hagen uten for huset hans i et par timer mens jeg leste diktene hans. Ikke rart man får inspirasjon til å skrive dikt når man bor på en sånn plass.

Oj, det er merkelig å se at det står desember på kalenderen, for julefølelsen er ikkeeksisterende. Vanligvis på denne tida ville jeg ha proppet i meg mandariner og sjokolade, men i stedet er jeg nå her i Chile og koser meg med varmegrader, rødvin og empanadas. Jeg har allerede rukket å være i Chile i fire dager, og her kommer en liten oppsummering fra helgen i Santiago.

Jeg ankom Santiago midt på dagen på lørdag og brukte dagen til å finne fram til hostellet og ta meg en tur rundt i nabolaget. Resten av dagen tok jeg det bare med ro siden jeg var ganske trøtt etter flyreisen og hadde anelser av jetlag. Dagen etter møtte jeg flere andre backpackere ved frokostbordet og fire av oss bestemte oss for å ta en tur opp til San Cristobal høyden for å få utsikt over byen. Vi ble en god gjeng og tilbrakte resten av dagen sammen før vi dro hver vår vei. Santiago er en helt ok by, men siden jeg var litt lei av storbylivet valgte jeg heller å ta en buss mot Valparaiso og være der et par dager for heller å komme tilbake til Santiago senere.

Vi tok heisen opp til San Cristobalhøyden

Fortsatt bleik.. enn så lenge

Andre backpackere jeg møtte på hostellet. Clarissa fra Brasil, Dan fra California og Isabella fra Barcelona/London.

Ok, så her kommer endelig en liten oppsumering av den lille uka jeg hadde i Berlin sammen med Mario.

Før jeg satte kursen mot Sør-Amerika tilbragte jeg  seks dager i Berlin, og det var seks ganske innholdsrike dager. Mage museer, historiske bygninger, og på grunn av det kalde været - mange kafébesøk. Å besøke Berlin i desember var kanskje ikke den beste ideen, for når det er kaldt I Berlin så er det nesten uutholdelig å være ute. - 8 ̊C grader i Berlin føles mye verre en de - 15 ̊C jeg reiste fra i Norge, mye på grunn av den iskalde vinden. Men selv om kulden ødela litt av turistgleden, hadde vi det kjempegøy i Berlin.

Julemarked på Alexanderplatz

Bratwurst og Berlinerpils

Brandenburger Tor. Her har jeg faktisk på meg superundertøy, to fleecegensere og allværsjakke, i tillegg til to par bukser. Fortsatt litt for kaldt.

Et av mange museumsbesøk

Kiss of death

Vi tok også en guidet tur med Segway rundt Øst-Berlin. Absolutt verdt det selv om vi ikke hadde følelse igjen i beina  til slutt på grunn av kulden.

Iskaldt i Berlin

Så måtte jeg si adios til Mario som satte kursen videre mot Moskva og - 22 ̊C, noe som er litt ironisk siden jeg dro mot Sør-Amerika og + 22 ̊C. Mohahah

Her koser jeg meg nå! Morgendagen med følgende flystress tar jeg når det kommer.

Hadde egentlig planlagt å skrive et skikkelig negativt innlegg om AirFrance og Tegel og hvor demotiverende det var å utsette Sør-Amerika med ett døgn. Meeeen, med hjelp fra snille mennesker i AirFrance (de finnes de også) er jeg istedent for å sitte på en 15 timers lang flytur til Santiago på LUKSUSHOTELL!! Fineste hotellet jeg noen gang har vært på. Vet faktisk ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, eller om jeg i det hele tatt tørr å bruke toalettet. Føler meg litt malplassert og lita i dette digre og overdådige hotellet.

Hvordan havnet jeg her? Jo, på grunn av litt ruskevær i Europa ble flyene fra Berlin til Paris utsatt  og utsatt helt til de rett og slett bestemte seg for å kansellere alle på en gang. Så etter 15 timer med venting og køer må jeg ha sett ganske fortvilet ut, for en av de ansatte i AirFrance gjorde virkelig en innsats og skaffet meg billett på første klasse på turen nedover til Santiago, samt rom på Concorde!

PS Skal blogge litt om oppholdet i Berlin i morgen (eller i overmorgen).

Oj oj. Bare 10 dager igjen.

Heldigvis er ryggsekken pakka, vaksiner tatt, penger er opptjent, julegavene kjøpt inn, og jeg kan snart og med god samvittighet si adios Noruego, nos vemos en el junio.

Til dere som ikke helt klarer å plassere alle stedene jeg skal til på kartet. Her er et kart som illustrerer en ganske så nøyaktig reiserute.

Som dere kan se så skal jeg følge Andesfjellene fra Santiago i Chile til Quito i Ecuador. Det kommer til å bli mye fjell og mye tid oppi høyden, men litt strandliv ved kysten blir det også. Med andre ord så blir det en god blanding av alt, fra jungler og store fjell til strender og byliv. Høydepunktene tror jeg må bli Inkatrail og Machu Picchu, Amazonas og Galápagosøyene.

Så hvorfor ut og reise nå igjen? I likhet med kronprins Håkon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit velger jeg å kalle dette en dannelsesreise (noe som egentlig kun er en feit unnskyldning for å slippe forpliktelser som jobb og studier medfører, i et halvt års tid).

Til de som ikke har fått med seg at det har vært en Sør-Amerika del 1, så var jeg i Argentina og omegn i vår, noe som var helt fantastisk. Er det noe rart jeg har fått mersmak?

I dag er det nøyaktig 2 uker til jeg setter meg på flyet til Berlin, og da tenkte jeg at det var på tide å få laget meg en reiseblogg. Skal jobbe litt med designet fram til jeg drar slik at alt er klart til å holde dere oppdatert på reisen min!